Δημοφιλείς αναρτήσεις

! # Ola via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader

Τρίτη, 27 Δεκεμβρίου 2016

A Novel DBN Feature Fusion Model for Cross-Corpus Speech Emotion Recognition

The feature fusion from separate source is the current technical difficulties of cross-corpus speech emotion recognition. The purpose of this paper is to, based on Deep Belief Nets (DBN) in Deep Learning, use the emotional information hiding in speech spectrum diagram (spectrogram) as image features and then implement feature fusion with the traditional emotion features. First, based on the spectrogram analysis by STB/Itti model, the new spectrogram features are extracted from the color, the brightness, and the orientation, respectively; then using two alternative DBN models they fuse the traditional and the spectrogram features, which increase the scale of the feature subset and the characterization ability of emotion. Through the experiment on ABC database and Chinese corpora, the new feature subset compared with traditional speech emotion features, the recognition result on cross-corpus, distinctly advances by 8.8%. The method proposed provides a new idea for feature fusion of emotion recognition.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hME2hO
via IFTTT

Acanthopanax versus 3-Methyladenine Ameliorates Sodium Taurocholate-Induced Severe Acute Pancreatitis by Inhibiting the Autophagic Pathway in Rats

Objectives. To observe the therapeutic effects of Acanthopanax and 3-methyladenine against severe acute pancreatitis (SAP). Methods. Sodium taurocholate-induced SAP rats were equally randomized into a SAP group, an Acanthopanax group, and a 3-methyladenine group. Serum amylase levels were determined by ELISA; protein and mRNA expression levels of nucleus nuclear factor kappa B (NF-κB) p65, light chain 3II (LC3-II), and Beclin-1 and mRNA expression levels of Class III phosphatidylinositol 3-kinase (PI3K-III) in pancreas tissue were detected by Western blot and quantitative real-time PCR, respectively; mortality and pathological change of the pancreas were observed at 3, 12, and 24 h after operation. Results. There was no significant difference in mortality between SAP group and both treatment groups (). Serum amylase levels, protein, and mRNA expression levels of nucleus NF-κB p65, LC3-II, and Beclin-1 protein, mRNA expression levels of PI3K-III, and pathological score of the pancreas in both treatment groups were significantly lower than those in SAP group at 12 and 24 h after operation ( or 0.01). The number of autophagosomes and autophagolysosomes of pancreatic acinar cells in both treatment groups was smaller than that in SAP group at 12 and 24 h. Conclusions. Acanthopanax and 3-methyladenine had similar therapeutic effects against SAP in rats. The mechanism may be through inhibiting abnormal autophagy activation of pancreatic acinar cells.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hvA1lL
via IFTTT

Aquatic Environmental Health and Toxicology



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hMByQv
via IFTTT

Accuracy of Cardiac Output by Nine Different Pulse Contour Algorithms in Cardiac Surgery Patients: A Comparison with Transpulmonary Thermodilution

Objective. Today, there exist several different pulse contour algorithms for calculation of cardiac output (CO). The aim of the present study was to compare the accuracy of nine different pulse contour algorithms with transpulmonary thermodilution before and after cardiopulmonary bypass (CPB). Methods. Thirty patients scheduled for elective coronary surgery were studied before and after CPB. A passive leg raising maneuver was also performed. Measurements included CO obtained by transpulmonary thermodilution () and by nine pulse contour algorithms (). Calibration of pulse contour algorithms was performed by esophageal Doppler ultrasound after induction of anesthesia and 15 min after CPB. Correlations, Bland-Altman analysis, four-quadrant, and polar analysis were also calculated. Results. There was only a poor correlation between and during passive leg raising and in the period before and after CPB. Percentage error exceeded the required 30% limit. Four-quadrant and polar analysis revealed poor trending ability for most algorithms before and after CPB. The Liljestrand-Zander algorithm revealed the best reliability. Conclusions. Estimation of CO by nine different pulse contour algorithms revealed poor accuracy compared with transpulmonary thermodilution. Furthermore, the less-invasive algorithms showed an insufficient capability for trending hemodynamic changes before and after CPB. The Liljestrand-Zander algorithm demonstrated the highest reliability. This trial is registered with NCT02438228 (ClinicalTrials.gov).

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hvtUho
via IFTTT

Adenovirus Vectors Target Several Cell Subtypes of Mammalian Inner Ear In Vivo

Mammalian inner ear harbors diverse cell types that are essential for hearing and balance. Adenovirus is one of the major vectors to deliver genes into the inner ear for functional studies and hair cell regeneration. To identify adenovirus vectors that target specific cell subtypes in the inner ear, we studied three adenovirus vectors, carrying a reporter gene encoding green fluorescent protein (GFP) from two vendors or with a genome editing gene Cre recombinase (Cre), by injection into postnatal days 0 (P0) and 4 (P4) mouse cochlea through scala media by cochleostomy in vivo. We found three adenovirus vectors transduced mouse inner ear cells with different specificities and expression levels, depending on the type of adenoviral vectors and the age of mice. The most frequently targeted region was the cochlear sensory epithelium, including auditory hair cells and supporting cells. Adenovirus with GFP transduced utricular supporting cells as well. This study shows that adenovirus vectors are capable of efficiently and specifically transducing different cell types in the mammalian inner ear and provides useful tools to study inner ear gene function and to evaluate gene therapy to treat hearing loss and vestibular dysfunction.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hMxRu0
via IFTTT

IJMS, Vol. 18, Pages 48: Bispecific Antibodies as a Development Platform for New Concepts and Treatment Strategies

With the development of molecular cloning technology and the deep understanding of antibody engineering, there are diverse bispecific antibody formats from which to choose to pursue the optimal biological activity and clinical purpose. The single-chain-based bispecific antibodies usually bridge tumor cells with immune cells and form an immunological synapse because of their relatively small size. Bispecific antibodies in the IgG format include asymmetric bispecific antibodies and homodimerized bispecific antibodies, all of which have an extended blood half-life and their own crystalline fragment (Fc)-mediated functions. Besides retargeting effector cells to the site of cancer, new applications were established for bispecific antibodies. Bispecific antibodies that can simultaneously bind to cell surface antigens and payloads are a very ideal delivery system for therapeutic use. Bispecific antibodies that can inhibit two correlated signaling molecules at the same time can be developed to overcome inherent or acquired resistance and to be more efficient angiogenesis inhibitors. Bispecific antibodies can also be used to treat hemophilia A by mimicking the function of factor VIII. Bispecific antibodies also have broad application prospects in bone disorders and infections and diseases of the central nervous system. The latest developments of the formats and application of bispecific antibodies will be reviewed. Furthermore, the challenges and perspectives are summarized in this review.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2ifXt6b
via IFTTT

IJMS, Vol. 18, Pages 47: Subcellular Trafficking of Mammalian Lysosomal Proteins: An Extended View

Lysosomes clear macromolecules, maintain nutrient and cholesterol homeostasis, participate in tissue repair, and in many other cellular functions. To assume these tasks, lysosomes rely on their large arsenal of acid hydrolases, transmembrane proteins and membrane-associated proteins. It is therefore imperative that, post-synthesis, these proteins are specifically recognized as lysosomal components and are correctly sorted to this organelle through the endosomes. Lysosomal transmembrane proteins contain consensus motifs in their cytosolic regions (tyrosine- or dileucine-based) that serve as sorting signals to the endosomes, whereas most lysosomal acid hydrolases acquire mannose 6-phosphate (Man-6-P) moieties that mediate binding to two membrane receptors with endosomal sorting motifs in their cytosolic tails. These tyrosine- and dileucine-based motifs are tickets for boarding in clathrin-coated carriers that transport their cargo from the trans-Golgi network and plasma membrane to the endosomes. However, increasing evidence points to additional mechanisms participating in the biogenesis of lysosomes. In some cell types, for example, there are alternatives to the Man-6-P receptors for the transport of some acid hydrolases. In addition, several “non-consensus” sorting motifs have been identified, and atypical transport routes to endolysosomes have been brought to light. These “unconventional” or “less known” transport mechanisms are the focus of this review.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2icWXTG
via IFTTT

IJMS, Vol. 18, Pages 53: Transcriptional Regulation and Transport of Terpenoid Indole Alkaloid in Catharanthus roseus: Exploration of New Research Directions

As one of the model medicinal plants for exploration of biochemical pathways and molecular biological questions on complex metabolic pathways, Catharanthus roseus synthesizes more than 100 terpenoid indole alkaloids (TIAs) used for clinical treatment of various diseases and for new drug discovery. Given that extensive studies have revealed the major metabolic pathways and the spatial-temporal biosynthesis of TIA in C. roseus plant, little is known about subcellular and inter-cellular trafficking or long-distance transport of TIA end products or intermediates, as well as their regulation. While these transport processes are indispensable for multi-organelle, -tissue and -cell biosynthesis, storage and their functions, great efforts have been made to explore these dynamic cellular processes. Progress has been made in past decades on transcriptional regulation of TIA biosynthesis by transcription factors as either activators or repressors; recent studies also revealed several transporters involved in subcellular and inter-cellular TIA trafficking. However, many details and the regulatory network for controlling the tissue-or cell-specific biosynthesis, transport and storage of serpentine and ajmalicine in root, catharanthine in leaf and root, vindoline specifically in leaf and vinblastine and vincristine only in green leaf and their biosynthetic intermediates remain to be determined. This review is to summarize the progress made in biosynthesis, transcriptional regulation and transport of TIAs. Based on analysis of organelle, tissue and cell-type specific biosynthesis and progresses in transport and trafficking of similar natural products, the transporters that might be involved in transport of TIAs and their synthetic intermediates are discussed; according to transcriptome analysis and bioinformatic approaches, the transcription factors that might be involved in TIA biosynthesis are analyzed. Further discussion is made on a broad context of transcriptional and transport regulation in order to guide our future research.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hs3mvL
via IFTTT

IJMS, Vol. 18, Pages 55: Aquaporins in Brain Edema and Neuropathological Conditions

The aquaporin (AQP) family of water channels are a group of small, membrane-spanning proteins that are vital for the rapid transport of water across the plasma membrane. These proteins are widely expressed, from tissues such as the renal epithelium and erythrocytes to the various cells of the central nervous system. This review will elucidate the basic structure and distribution of aquaporins and discuss the role of aquaporins in various neuropathologies. AQP1 and AQP4, the two primary aquaporin molecules of the central nervous system, regulate brain water and CSF movement and contribute to cytotoxic and vasogenic edema, where they control the size of the intracellular and extracellular fluid volumes, respectively. AQP4 expression is vital to the cellular migration and angiogenesis at the heart of tumor growth; AQP4 is central to dysfunctions in glutamate metabolism, synaptogenesis, and memory consolidation; and AQP1 and AQP4 adaptations have been seen in obstructive and non-obstructive hydrocephalus and may be therapeutic targets.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2iD5uOK
via IFTTT

IJMS, Vol. 18, Pages 52: In-Depth Two-Year Study of Phenolic Profile Variability among Olive Oils from Autochthonous and Mediterranean Varieties in Morocco, as Revealed by a LC-MS Chemometric Profiling Approach

Olive oil phenolic fraction considerably contributes to the sensory quality and nutritional value of this foodstuff. Herein, the phenolic fraction of 203 olive oil samples extracted from fruits of four autochthonous Moroccan cultivars (“Picholine Marocaine”, “Dahbia”, “Haouzia” and “Menara”), and nine Mediterranean varieties recently introduced in Morocco (“Arbequina”, “Arbosana”, “Cornicabra”, “Frantoio”, “Hojiblanca”, “Koroneiki”, “Manzanilla”, “Picholine de Languedoc” and “Picual”), were explored over two consecutive crop seasons (2012/2013 and 2013/2014) by using liquid chromatography-mass spectrometry. A total of 32 phenolic compounds (and quinic acid), belonging to five chemical classes (secoiridoids, simple phenols, flavonoids, lignans and phenolic acids) were identified and quantified. Phenolic profiling revealed that the determined phenolic compounds showed variety-dependent levels, being, at the same time, significantly affected by the crop season. Moreover, based on the obtained phenolic composition and chemometric linear discriminant analysis, statistical models were obtained allowing a very satisfactory classification and prediction of the varietal origin of the studied oils.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i6bNgM
via IFTTT

IJMS, Vol. 18, Pages 50: Monitoring the Response of Hyperbilirubinemia in the Mouse Brain by In Vivo Bioluminescence Imaging

Increased levels of unconjugated bilirubin are neurotoxic, but the mechanism leading to neurological damage has not been completely elucidated. Innovative strategies of investigation are needed to more precisely define this pathological process. By longitudinal in vivo bioluminescence imaging, we noninvasively visualized the brain response to hyperbilirubinemia in the MITO-Luc mouse, in which light emission is restricted to the regions of active cell proliferation. We assessed that acute hyperbilirubinemia promotes bioluminescence in the brain region, indicating an increment in the cell proliferation rate. Immunohistochemical detection in brain sections of cells positive for both luciferase and the microglial marker allograft inflammatory factor 1 suggests proliferation of microglial cells. In addition, we demonstrated that brain induction of bioluminescence was altered by pharmacological displacement of bilirubin from its albumin binding sites and by modulation of the blood–brain barrier permeability, all pivotal factors in the development of bilirubin-induced neurologic dysfunction. We also determined that treatment with minocycline, an antibiotic with anti-inflammatory and neuroprotective properties, or administration of bevacizumab, an anti-vascular endothelial growth factor antibody, blunts bilirubin-induced bioluminescence. Overall the study supports the use of the MITO-Luc mouse as a valuable tool for the rapid response monitoring of drugs aiming at preventing acute bilirubin-induced neurological dysfunction.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2ipEhQE
via IFTTT

IJMS, Vol. 18, Pages 51: Lymph Nodes and Cancer Metastasis: New Perspectives on the Role of Intranodal Lymphatic Sinuses

The lymphatic system is essential for transporting interstitial fluid, soluble antigen, and immune cells from peripheral tissues to lymph nodes (LNs). Functional integrity of LNs is dependent on intact lymphatics and effective lymph drainage. Molecular mechanisms that facilitate interactions between tumor cells and lymphatic endothelial cells (LECs) during tumor progression still remain to be identified. The cellular and molecular structures of LNs are optimized to trigger a rapid and efficient immune response, and to participate in the process of tumor metastasis by stimulating lymphangiogenesis and establishing a premetastatic niche in LNs. Several molecules, e.g., S1P, CCR7-CCL19/CCL21, CXCL12/CXCR4, IL-7, IFN-γ, TGF-β, and integrin α4β1 play an important role in controlling the activity of LN stromal cells including LECs, fibroblastic reticular cells (FRCs) and follicular dendritic cells (DCs). The functional stromal cells are critical for reconstruction and remodeling of the LN that creates a unique microenvironment of tumor cells and LECs for cancer metastasis. LN metastasis is a major determinant for the prognosis of most human cancers and clinical management. Ongoing work to elucidate the function and molecular regulation of LN lymphatic sinuses will provide insight into cancer development mechanisms and improve therapeutic approaches for human malignancy.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hvwlQM
via IFTTT

IJMS, Vol. 18, Pages 45: Simultaneous Determination and Pharmacokinetic Study of Six Components in Rat Plasma by HPLC-MS/MS after Oral Administration of Acanthopanax sessiliflorus Fruit Extract

A specific and reliable HPLC-MS/MS method was developed and validated for the simultaneous determination of protocatechuic acid (PCA), scopolin, (−)-pinoresinol-4,4′-di-O-β-d-glucopyranoside (PDG), acanthoside D, acanthoside B and hyperin in rat plasma for the first time. The analytes were separated on a C18 column (50 × 2.1 mm, 1.8 µm) and a triple-quadrupole mass spectrometer equipped with an electrospray ionization (ESI) source was used for detection. The rat plasma sample was prepared using the protein precipitation procedure. The calibration curves were linear over a concentration range of 1.2–1200.0 ng/mL for PCA, 0.96–960.0 ng/mL for scopolin, 1.12–1120.0 ng/mL for PDG, 1.32–1320.0 ng/mL for acanthoside D, 0.99–990.0 ng/mL for acanthoside B and 1.01–1010.0 ng/mL for hyperin. The intra-day and inter-day precision was less than 11.4% and the relative error (RE) was all within ±15%. The validated method was successfully applied to assess the pharmacokinetics characteristics after the extracts of Acanthopanax sessiliflorus fruits were orally administered to the Sprague-Dawley rat.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2iCJoA1
via IFTTT

Carcinoid-Like/Labyrinthine Pattern in Sebaceous Neoplasms Represents a Sebaceous Mantle Phenotype: Immunohistochemical Analysis of Aberrant Vimentin Expression and Cytokeratin 20-Positive Merkel Cell Distribution.

This study investigated the nature of carcinoid-like, labyrinthine, rippled, and conventional cell arrangements in sebaceous neoplasms, focusing on vimentin expression and Merkel cell distribution in sebaceous neoplasms relative to these findings in normal sebaceous units and other sebaceous conditions. Immunohistochemistry for vimentin and cytokeratin 20 (CK20) was evaluated in carcinoid-like (n = 2), labyrinthine (n = 4), rippled (n = 3), and conventional (n = 6) sebaceomas; sebaceous mantle hyperplasia (n = 1); steatocystomas (n = 5); fibrofolliculomas (n = 4); sebaceous mantleoma (n = 1); sebaceous gland hyperplasias (n = 4); sebaceous adenomas (n = 4); and sebaceous carcinomas (n = 4) as well as normal skin tissue. The sebaceous mantle and its hamartoma (fibrofolliculoma) showed weak positivity for vimentin in the basal layer of the epithelial component and contained a few CK20-positive Merkel cells within the epithelial component, whereas mature sebaceous lobules were negative for vimentin and did not contain any Merkel cells. All sebaceomas with carcinoid-like or labyrinthine pattern highly expressed vimentin. CK20-positive Merkel cells were distributed with varying numbers in carcinoid-like pattern (2/2) and labyrinthine pattern (3/4) sebaceomas, sebaceous mantle hyperplasia (1/1), steatocystomas (3/5), fibrofolliculomas (3/4), and sebaceous mantleoma (1/1). Vimentin expression and Merkel cell distribution were observed in normal sebaceous mantles and sebaceous mantle-associated lesions, which could be evidence of a sebaceous mantle nature in the limited setting of sebaceous lesions. Furthermore, carcinoid-like/labyrinthine pattern sebaceomas also showed vimentin immunoreactivity and contained Merkel cells. Therefore, carcinoid-like/labyrinthine pattern of cell arrangement in sebaceous neoplasms may represent a morphological phenotype of sebaceous mantles. Copyright (C) 2016 Wolters Kluwer Health, Inc. All rights reserved.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2ipNQPx
via IFTTT

Altered Expression of Toll-like Receptors in Human Oral Epithelium in Oral Lichenoid Reactions.

Oral lichenoid reactions (OLRs) are chronic inflammatory lesions induced by contact with allergens. Toll-like receptors (TLRs) are members of pattern-recognition receptor superfamily. Once activated, TLRs induce production of cytokines and chemokines, thus leading to inflammatory reaction in host tissue. In the present study, we aimed to investigate the potential role of TLRs in the initiation and perpetuation of OLRs, in which TLRs induce innate immune responses mounted against allergens. TLRs, 1 through 10, were mapped in tissue samples obtained from healthy donors and OLR patients using real-time quantitative reverse transcription polymerase chain reaction, immunostaining, and image analyses. We found that the immunoreactivity for all TLRs was increased in OLRs, except for TLR5, which was noticeably reduced. Gene analysis revealed that TLR1, TLR2, TLR4, TLR7, TLR8, and TLR9 transcripts were upregulated in OLRs compared with controls. In contrast, expression of TLR3, TLR5, and TLR6 genes were negatively regulated in OLRs. TLR10 remained unchanged in both groups. In conclusion, TLRs expression is deranged in OLRs in which TLRs could be sensitized by allergens and haptens derived from dental restorations. TLR reactivity is further enhanced by recruitment of T lymphocytes forming a diffuse lymphocytic infiltrate and thus creating a proinflammatory loop cycle. These findings suggest that TLRs are involved in OLRs and pave the way for alternative cost-effective therapeutic intervention. Copyright (C) 2016 Wolters Kluwer Health, Inc. All rights reserved.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2ig3X4M
via IFTTT

Differentiating Intralymphatic Histiocytosis, Intravascular Histiocytosis, and Subtypes of Reactive Angioendotheliomatosis: Review of Clinical and Histologic Features of All Cases Reported to Date.

Reactive angioendotheliomatosis (REA) is a rare benign angioproliferative condition of the skin, which has been noted to occur in patients with a variety of underlying systemic diseases. Histopathologically, this condition is characterized by vascular proliferation, and endothelial cell hyperplasia within the lumina and around dermal vessels, without significant cellular atypia. Since the first case of RAE was reported in 1958, multiple histologic patterns of benign cutaneous vascular proliferations with similar clinical presentations to RAE have been described in the literature and have been proposed as subtypes of the originally described condition. Among these entities are diffuse dermal angiomatosis (DDA), acroangiodermatitis, glomeruloid angioendotheliomatosis, and angiomatosis associated with cryoproteins. It has also been proposed that another entity, characterized by the benign proliferation of histiocytes within the lumina of cutaneous vessels, is a subtype of RAE. Histiocytosis within dermal vessels, in conjunction with skin pathology, was first reported in 1994. Based on the appearance of involved vessels, it was initially believed that the histiocytic proliferations were within the lumina of capillaries. Hence, the term intravascular histiocytosis was introduced to describe this histologic finding. However, subsequent introduction of an immunohistochemical (IHC) marker specific for lymphatic vessels demonstrated that most cases of cutaneous histiocyte proliferation are intralymphatic, rather than truly intravascular. However, there have also been reports of IHC-confirmed cases of true intravascular (intracapillary) histiocytosis. In this study, clinical and histologic data from all of the cases of RAE and IHC-confirmed cases of intravascular histiocytosis and intralymphatic histiocytosis reported in the literature to date are examined. Through comparison of the frequency with which key clinical and histologic features present in cases of each group, the authors provide improved clarity of the similarities and differences between these 3 entities. Copyright (C) 2016 Wolters Kluwer Health, Inc. All rights reserved.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2ipOJYr
via IFTTT

Prevalence and Independent Risk Factors for Hearing Impairment Among Very Low Birth Weight Infants

Publication date: Available online 27 December 2016
Source:International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology
Author(s): Chien-Ho Wang, Chang-Yo Yang, Reyin Lien, Shih-Ming Chu, Jen-Fu Hsu, Ren-Huei Fu, Ming-Chou Chiang
BackgroundAlthough we’ve made big strides in perinatal and neonatal care, auditory handicap remains a serious complication in those who were born very premature.ObjectivesThe aim was to determine the prevalence and analyze possible risk factors of hearing impairment in very-low-birth-weight (VLBW) infants.Materials and MethodsThis was a retrospective study by reviewing medical records of all VLBW infants (BW ≤ 1500 g) admitted to NICU of Chang Gung Children’s Hospital over 2 years period from Jan. 2010 to 2011. Brainstem auditory evoked potentials (BAEP) hearing screening was performed at 3 months postnatal corrective age and repeated if failed the 1st time, then refer to ENT doctor if BAEP confirmed abnormal. All VLBW infants examined for hearing impairment were included and data were retrieved retrospectively and analyzed for neonatal risk factors using logistic regression.ResultsOver the period, 309 VLBW infants were screened. Prevalence of uni- or bilateral hearing impairment was 3.9% (12/309; 95% CI 2.6-4.1). The mean corrective age on diagnosed of hearing impairment was 2.9±1.1 (range 1-5) months. Mean gestational age was 27.9 weeks (SD 1.4) and mean birth weight was 1028 g (SD 180). By univariant analysis for hearing impairment, severe birth asphyxia, craniofacial anomalies, ventilator dependence, patent ductus arteriosus ligation, and use of postnatal ototoxins yielded good prediction of hearing impairment in this population. However, using multivariate analysis revealed that the only independent risk factors for hearing impairment were ototoxins (OR: 3.62; CI: 1.67-7.82), PDA ligation (OR: 4.96; CI: 2.34-10.52) , craniofacial anomalies (OR: 3.42; CI: 1.70-6.88)and assisted prolonged use of oxygen at gestational age of >36 weeks (OR: 5.94; CI: 2.61-13.54).ConclusionThe incidence of hearing impairment among VLBW infants was 3.9%. Prolonged supplemental oxygen use is a marker for predicting hearing impairment; this requires detailed analysis of the pathophysiologic features, to reduce the prevalence of hearing impairment.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i63xxo
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

Contrasting patterns of adaptive sequence convergence among echolocating mammals

S03781119.gif

Publication date: 20 March 2017
Source:Gene, Volume 605
Author(s): Matthew J. Lambert, Alexander A. Nevue, Christine V. Portfors
Several recent studies have described genes demonstrating adaptive sequence convergence between echolocating bats and dolphin, suggesting that common selective pressures can induce common molecular changes, even in distantly related species. However, in the case of the auditory genes Otoferlin (Otof), Cadherin 23 (Cdh23) and Protocadherin 15 (Pcdh15), the reported sequence convergence was supported only by incongruent gene and species trees and counts of convergent substitutions. Therefore, it remains unclear whether echolocating bats and dolphin really do demonstrate evidence of adaptive sequence convergence, or whether there is simply a high level of random background convergence in these genes. To address this question, we estimated the number of convergent and divergent amino acid substitutions along all independent branches of a sufficiently deep phylogeny containing between 22 and 32 mammals for each gene, and compared convergence between the two proposed suborders of bat, Yangochiroptera and Yinpterochiroptera, and dolphin. We find no support for convergence between bats and dolphin in the gene Pcdh15. For the gene Otof we report minimal evidence for convergent evolution only between the Yinpterochiroptera and dolphin. Cdh23 displayed a high level of convergence between dolphin and the Yinpterochiroptera. In addition, dolphin and certain members of the Yangochiroptera that emit high frequency echolocation calls shared several unique convergent substitutions. These results indicate that the convergent evolution of Cdh23 was likely driven by selection for hearing above a certain frequency threshold. Moreover, the contrasting patterns of convergence between the two bat suborders and dolphin in all auditory genes studied thus far suggest echolocation may have evolved independently in the Yinpterochiroptera and Yangochiroptera.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hs0Up6
via IFTTT

Geographic variation in RNAi sensitivity in the migratory locust

S03781119.gif

Publication date: 20 March 2017
Source:Gene, Volume 605
Author(s): Ryohei Sugahara, Seiji Tanaka, Akiya Jouraku, Takahiro Shiotsuki
The RNA interference (RNAi) technology has been widely used in basic and applied research. It is known that RNAi works in some species but not in others, although the cause for this difference remains unclear. Here, we present inter- and intra-populational variations in RNAi sensitivity in the migratory locust Locusta migratoria, and provide information on the genetic background of such variations. In the four strains analyzed, originating from different Japanese localities, most individuals from two of the strains were sensitive to injections of double-stranded RNA (dsRNA) against the corazonin (CRZ) and ecdysone receptor genes, whereas those from the other two strains were resistant. Selection for individuals sensitive to dsCRZ produced a dramatic increase in the RNAi sensitivity in the following generations, although phenotypes also varied in the selected line, suggesting that several genes might control RNAi sensitivity. Reciprocal crosses between a sensitive and a resistant strain suggested that the resistant phenotype is dominant. The expression levels of nine RNAi-associated genes known for other organisms were not correlated with the variation in RNAi sensitivity observed in L. migratoria. Variations in RNAi sensitivity as the ones observed in this study should be considered when using RNAi in basic and applied research as well as in pest management.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2icYxoA
via IFTTT

Editorial Board

Publication date: 1 March 2017
Source:Gene, Volume 603





from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2icZe1q
via IFTTT

Introduction of novel splice variants for CASC18 gene and its relation to the neural differentiation

1-s2.0-S0378111916X00455-cov150h.gif

Publication date: 1 March 2017
Source:Gene, Volume 603
Author(s): Majid Mehravar, Meisam Jafarzadeh, Maryam Kay, Hadi Najafi, Fahimeh Hosseini, Seyed Javad Mowla, Bahram M. Soltani
BackgroundCASC18 along with APPL2, OCC-1 and NUAK1 flanking genes are located in 12q23.3 locus which is known as a potential cancer predisposition locus. Only an uncharacterized EST was initially reported for CASC18 and it was crucial to find its full length sequence and function.Methods and resultsIn an attempt to search for the CASC18's full-length gene sequence, other related ESTs were bioinformatically collected and four novel splice variants (designated as; CASC18-A, -B, -C and -D) were deduced and some were experimentally validated. Two transcription start sites and two alternative polyadenylation sites were deduced for CASC18 gene, using EST data mining and RACE method. CASC18-A and CASC18-D were exclusively expressed in neural cell lines and CASC18-D expression level was gradually increased during the NT2 differentiation to the neuron-like cells. Consistently, overexpression of CASC18-D variant in NT2 cells resulted in remarkable up-regulation of PAX6 neural differentiation marker, suggesting a crucial role of this variant in neural differentiation.ConclusionHere, we introduced seven novel transcription variants for human CASC18 gene in which CASC18-D has the potential of being used as a neural cell differentiation marker.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hrQHZN
via IFTTT

Resequencing three candidate genes discovers seven potentially deleterious variants susceptibility to major depressive disorder and suicide attempts in Chinese

1-s2.0-S0378111916X00455-cov150h.gif

Publication date: 1 March 2017
Source:Gene, Volume 603
Author(s): Shitao Rao, Cherry She Ting Leung, Macro Hb Lam, Yun Kwok Wing, Mary Miu Yee Waye, Stephen Kwok Wing Tsui
BackgroundTo date almost 200 genes were found to be associated with major depressive disorder (MDD) or suicide attempts (SA), but very few genes were reported for their molecular mechanisms. This study aimed to find out whether there were common or rare variants in three candidate genes altering the risk for MDD and SA in Chinese.MethodsThree candidate genes (HOMER1, SLC6A4 and TEF) were chosen for resequencing analysis and association studies as they were reported to be involved in the etiology of MDD and SA. Following that, bioinformatics analyses were applied on those variants of interest.ResultsAfter resequencing analysis and alignment for the amplicons, a total of 34 common or rare variants were found in the randomly selected 36 Hong Kong Chinese patients with both MDD and SA. Among those, seven variants show potentially deleterious features. Rs60029191 and a rare variant located in regulatory region of the HOMER1 gene may affect the promoter activities through interacting with predicted transcription factors. Two missense mutations existed in the SLC6A4 coding regions were firstly reported in Hong Kong Chinese MDD and SA patients, and both of them could affect the transport efficiency of SLC6A4 to serotonin. Moreover, a common variant rs6354 located in the untranslated region of this gene may affect the expression level or exonic splicing of serotonin transporter. In addition, both of a most studied polymorphism rs738499 and a low-frequency variant in the promoter region of the TEF gene were found to be located in potential transcription factor binding sites, which may let the two variants be able to influence the promoter activities of the gene.ConclusionsThis study elucidated the potentially molecular mechanisms of the three candidate genes altering the risk for MDD and SA. These findings implied that not only common variants but rare variants could make contributions to the genetic susceptibility to MDD and SA in Chinese.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2icZIEJ
via IFTTT

Deletion of the vacJ gene affects the biology and virulence in Haemophilus parasuis serovar 5

1-s2.0-S0378111916X00455-cov150h.gif

Publication date: 1 March 2017
Source:Gene, Volume 603
Author(s): Liangyou Zhao, Xueli Gao, Chaonan Liu, Xiaoping Lv, Nan Jiang, Shimin Zheng
Haemophilus parasuis is an important pathogen causing severe infections in pigs. However, the specific bacterial factors that participate in pathogenic process are poorly understood. VacJ protein is a recently discovered outer membrane lipoprotein that relates to virulence in several pathogens. To characterize the function of the vacJ gene in H. parasuis virulent strain HS49, a vacJ gene-deletion mutant ΔvacJ and its complemented strain were constructed. Our findings supported that VacJ is essential for maintenance of cellular integrity and stress tolerance of H. parasuis, by the demonstrations that the ΔvacJ mutant showed morphological change, increased NPN fluorescence and, and decreased resistance to SDS-EDTA, osmotic and oxidation pressure. The increased susceptibility to several antibiotics in the ΔvacJ mutant further suggested that the stability of the outer membrane was impaired as a result of the mutation in the vacJ gene. Compared to the wild-type strain, the ΔvacJ mutant strain caused a decreased survival ratio from the serum and complement killing, and exhibited a significant decrease ability to adhere to and invade PK-15 cell. In addition, the ΔvacJ mutant showed reduced biofilm formation compared to the wild-type strain. Furthermore, the ΔvacJ was attenuated in a murine (Balb/C) model of infection and its LD50 value was approximately fifteen-fold higher than that of the wild-type or complementation strain. The data obtained in this study indicate that vacJ plays an essential role in maintaining outer membrane integrity, stress tolerance, biofilm formation, serum resistance, and adherence to and invasion of host cells related to H. parasuis and further suggest a putative role of VacJ lipoprotein in virulence regulation.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hs3NpN
via IFTTT

Relationship between RSUME and HIF-1α/VEGF-A with invasion of pituitary adenoma

1-s2.0-S0378111916X00455-cov150h.gif

Publication date: 1 March 2017
Source:Gene, Volume 603
Author(s): Wei He, Ling Huang, Xiaoli Shen, Yanlin Yang, Dapeng Wang, Yue Yang, Xingen Zhu
The RWD-containing sumoylation enhancer (RSUME) can stabilize hypoxia-inducible factor-1α (HIF-1α) which promotes vascular endothelial growth factor-A (VEGF-A) expression. RSUME plays an important role in promoting the invasion of pituitary adenoma. In this study, we compared the mRNA and protein levels of RSUME, HIF-1α, and VEGF-A in pituitary adenoma tissue and analyzed the correlation. We found that the expression levels of RSUME, HIF-1α, and VEGF-A in invasive pituitary adenoma were significantly higher than in noninvasive pituitary adenoma. Moreover, a positive correlation was found between RSUME and HIF-1α/VEGF pathways. RSUME and HIF-1α were treated with hypoxia-mimicking CoCl2 and transfected into AtT-20 and GT1.1 cell lines to determine the relationship between them. It was found that RSUME effects post-transcriptional expression of HIF-1α regulated VEGF-A secretion. Reducing RSUME expression using siRNA transfection resulted in a decrease of the invasion inhibition rate of AtT-20 cells, as determined using Transwell and MTT assays. Together, we found that RSUME silencing can inhibit the invasion of pituitary adenoma cells.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2icRixd
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

En mann med feber og leddsmerter

Leddsmerter kan ha mange årsaker. Traumatiske, immunologiske og infeksiøse lidelser må vurderes. En god anamnese kan sette oss på rett spor tidlig.

En norsk mann i 60-årene ble innlagt i medisinsk avdeling på grunn av sterke smerter i høyre ankel. Smertene var ledsaget av intermitterende feber over 39 °C. Han var tidligere stort sett frisk, bortsett fra at han var innlagt med malaria i 2011. Pasienten brukte Albyl-E 75 mg 1 · 1 som fast medikasjon som primærprofylakse mot hjertesykdom. Han kom hjem til Norge fra et utenlandsopphold fem dager i forveien. Under reisen og to uker før innleggelsen hadde han merket forbigående nesetetthet og ubehag i svelg. Ved innleggelsen hadde han tiltagende smerter fra høyre ankel. Han hadde tråkket over og forstuet ankelen en måned i forveien, men det var ingen større traumer i historien. Han oppga også generelle smerter i skuldre, rygg og venstre hofte. Pasienten var ved ankomst til sykehuset høyfebril med temperatur 39 °C, normalt blodtrykk (119/65), og puls var 86, regelmessig. Det var normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. Han hadde diffus rubor både på medialsiden og lateralsiden av høyre ankel, samt varmeøkning og petekkialt utslett over ankelleddet (fig 1).

Blodprøver ved innkomst viste CRP 248 (9/l) med 19,4 nøytrofile granulocytter (1,7 – 8,2 · 10**9/l), trombocytter 186 (145 – 348 · 10**9/l), INR 1,3 (

Det ble rekvirert tilsyn fra ortoped i akuttmottak. Blodprøvesvar forelå da, og det ble funnet indikasjon for diagnostisk punksjon av ankelleddet. Det ble ikke funnet indikasjon for røntgenundersøkelse av ankelen. Det ble tappet 2 – 3 ml blakket leddvæske fra høyre ankel rundt midnatt innkomstdagen. På grunn av smerter fikk vi ikke tappet ut all leddvæske. Leddvæsken ble sendt til dyrking og mikroskopi, men ikke til celletelling.

/sites/http://ift.tt/2hOFm4k

Figur 1  Høyre ankel ved innkomst. Foto: Astrid Rykkje Heien

På dette tidspunktet valgte vi på empirisk grunnlag å dekke septisk artritt med kloksacillin og gentamicin intravenøst. Vi trodde initialt mest på reaktiv artritt, men en høy CRP-verdi og leukocytose med nøytrofili, i tillegg til høy feber, gjorde at vi i tillegg dekket med antibiotika.

Morgenen etter var pasienten fremdeles febril, og CRP-nivået hadde steget til 317. Omtrent samtidig kom det preliminært svar fra Mikrobiologisk avdeling om at mikroskopi av leddvæsken viste gramnegative kokker i par og rikelig med leukocytter. Mikrobene kunne ses intracellulært (fig 2).

/sites/http://ift.tt/2hOFMbc

Figur 2  Mikroskopifunn. Grampreparat som viser gramnegative diplokokker funnet ved punksjon av høyre ankel

Dette gjorde de klart hyppigste årsakene til septisk artritt – Staphylococcus aureus og Streptococcus species – mindre sannsynlig. Vi mistenkte nå ut fra mikroskopifunnet gonokokkinfeksjon og endret antibiotika til ceftriaxon 2 g intravenøst 1 · 1.

På bakgrunn av dette ble pasienten henvist poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer. Dette ble gjort første innleggelsesdag. Han var nå subfebril og hadde mindre smerter i ankelen.

Det ble tatt prøver fra urethra og tonsilleregionen med tanke på gonokokker og klamydia, i tillegg til serologi med tanke på syfilis, hiv og hepatittvirus. Anamnestisk kom det etter hvert frem at pasienten hadde hatt sex uten kondom i land utenfor Europa ved et par tilfeller det siste året.

Ankelen var hoven og rød, men med god bevegelighet to dager etter innleggelse. Vi punkterte ankelen på nytt, og det kom ut 1 ml blank væske. To dager etter gjentok vi punksjon av ankel og tappet 3 ml pussbefengt væske. I høyre kne ble pasienten på grunn av økende hevelse tappet for 5 ml strågul væske. På dette tidspunktet forelå også endelig mikrobiologisk svar med oppvekst av Neisseria gonorrhoeae, fra leddvæsken fra høyre ankel tappet ved innleggelsen, både på blodagar og sjokoladeagar. Mikroben var katalasepositiv og agglutinerte i serogruppe WI. Bekreftende identifikasjon av bakteriene ble gjort med både systemet Vitek II og massespekterbasert teknologi med systemet MaldiTof (bioMérieux). Mikroben var resistent for penicillin G, ampicillin og ciprofloxacin, men sensitiv for ceftriaxon, azitromycin og spectinomycin.

Vi vurderte fortløpende behovet for artroskopisk skylling. Imidlertid tilkom det biokjemisk og lokal bedring, så dette ble ikke gjort.

Etter ti dager med antibiotikabehandling hadde pasienten fremdeles feber og smerter. CRP-nivået var fortsatt forhøyet til 145. Vi valgte da å gi en prednisolonkur, initialt 40 mg 1 · 1 i fire dager, deretter gradvis nedtrapping over tre uker. To dager etter oppstart av prednisolon ble pasienten afebril, og CRP-nivået falt raskt. Syv dager etter dette kunne pasienten skrives ut med peroral azitromycin, og prednisolon i nedtrappende dosering. CRP-nivået var da 6. Han fikk belaste ankelen til smertegrensen og fikk instruks om øvelser av fysioterapeut.

Det ble ikke påvist gonokokker i sekret fra urethra og hals, og blodkulturer var negative. Chlamydia trachomatis DNA ble ikke påvist i urinprøve, og serologiske tester for syfilis (Treponema pallidum spesifikke antistoff) og hiv-antigen/antistoff var negative. Pasienten ble kontrollert ukentlig på poliklinikken. Hevelsen bedret seg gradvis, CRP-nivået forble normalt, og pasienten hadde mindre smerter. Prednisolon og antibiotika ble seponert etter henholdsvis 3 og 4,5 ukers behandling (18 dager intravenøst ceftriaxon, azitromycin · 3/uke i 2,5 uker).

Etter avsluttet behandling tilkom økende hydrops og smerter i høyre kne, ledsaget av CRP-stigning til 43. Han ble reinnlagt, og kneleddet ble tappet for 15 ml gulaktig væske. Denne ble analysert med celletelling (leukocytter 5,7 · 109/l), men var mikroskopi- og dyrkingsnegativ. Revmatolog satte inn 2 ml Lederspan (et kortikosteroidpreparat) da vi antok at han nå hadde en postinfeksiøs reaktiv artritt. CRP-nivået falt da til 1 ved kontroll én uke senere. Senere fikk han på ny lett CRP-stigning til 17, og han ble behandlet med diklofenak 50 mg 1 · 3 i én uke. Ved avsluttende kontroll var CRP-verdien

Diskusjon

Ved feber og monoartritt overveies i første omgang septisk artritt, reaktiv artritt eller krystallartritt. Med polyartralgi i tillegg vil også systemsykdom som adult Stills sykdom eller virusinfeksjon med leddaffinitet være aktuelt. Hvis symptomene har oppstått ved reise til et tropisk område, øker de differensialdiagnostiske mulighetene. Det er avgjørende å punktere leddet for leddvæskeanalyser og ta blodkulturer.

Gonokokkartritt er en kjent, men forholdsvis sjelden årsak til septisk artritt. I Norge påvises årlig 1 – 2 tilfeller med gonokokker i leddvæske (Øyvind Nilsen, MSIS, Folkehelseinstituttet, personlig meddelelse). Gonokokker forårsaker vanligvis uretritt og cervisitt, men fra litteraturen er det kjent at mellom 0,5 – 3 % av personer med mukosal gonokokkinfeksjon utvikler disseminert gonokokkinfeksjon (1 – 3). Flertallet av disseminerte gonokokkinfeksjoner, 42 – 85 %, vil presentere seg med artritt (2). I Norge har det de siste ti årene vært påvist 12 tilfeller av gonokokker i leddvæske, av totalt 3 682 tilfeller av gonokokkinfeksjon, tilsvarende 0,3 % (Øyvind Nilsen, personlig meddelelse).

Ved disseminert gonokokksykdom foreligger hovedsakelig purulent artritt eller et syndrom med tenosynovitt, dermatitt og polyartralgi, eventuelt en kombinasjon av dette (4, 5).

Denne pasienten hadde åpenbart septisk artritt, med purulent leddvæske og oppvekst av bakterier. I tillegg hadde han klinisk tenosynovitt, dermatitt og polyartralgi. Hovedsymptomene var sterke smerter i høyre ankel, ledsaget av høy feber og generelle smerter i kroppen. I tillegg fant vi ved undersøkelse erytem på høyre legg, petekkialt utslett på høyre fot og hydrops i høyre kne. Han hadde også generelle smerter i skuldre, rygg og venstre hofte.

Invasiv gonokokksykdom er assosiert med komplementmangel og systemisk lupus erythematosus (SLE). Pasienten hadde ikke hatt dette. Prøve på antinukleære antistoffer (ANA) var negativ, og komplementtest var normal.

Diagnostikk, resistens og behandlingslengde

Direkte mikroskopi av leddvæske har en høy forekomst av falskt negative funn ved septiske artritter, og sensitivitetstall fra under 50 % til 78 % er oppgitt (6, 7).

Metoden brukes likevel ved alvorlige infeksjoner der funn ved mikroskopi vil kunne ha konsekvens for valg av behandling. For vår pasient sikret metoden at det raskt ble skiftet behandling til korrekt antibiotika. Flere mikrobiologiske laboratorier i Norge kan nå også hurtig påvise gonokokker med nukleinsyreamplifiseringstester (PCR).

Isolatet var resistent for ampicillin og ciprofloksacin. Av antibiotika som isolatet var følsomt for, var kun ceftriaxon og azitromycin registrert i Norge, mens spectinomycin måtte bestilles med en leveringstid på cirka tre uker.

I litteraturen er det angitt at 7 – 10 dager samlet behandlingstid vanligvis er nok for gonokokkartritt (8). Vi valgte å gi betydelig lengre behandling på grunn av vedvarende smerter, febrilia og høye inflammasjonsmarkører. Vi valgte derfor intravenøs ceftriaxon initialt mens vi dekket med peroral azitromycin så lenge han fikk adjuvant steroidbehandling.

Adjuvant steroidbehandling ble valgt da vi oppfattet vedvarende febrilia til å være immunologisk utløst og hans hydrops i høyre kne til å være reaktiv artritt (8).

Kirurgisk behandling: Tapping versus skylling

Generelt anbefales artroskopisk skylling ved septisk artritt. Ved gonokokkartritt er det anbefalt enten skylling eller gjentatte punksjoner. Vi valgte gjentatte punksjoner (8). Det forelå svært beskjeden mengde leddvæske, slik at risikoen for leddskade syntes lav.

Årlig antas det å forekomme minst 78 millioner nye gonorétilfeller globalt (9). Funn av Neisseria gonorrhoeae er i Norge meldepliktig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Folkehelsesinstituttet har i de senere årene rapportert om stadig økende forekomst (10) (fig 3).

/sites/http://ift.tt/2hOLtG5

Figur 3  Oversikt over antall meldte gonorétilfeller, forekomst etter påvisningsmetode (10). Illustrasjonen er basert på Folkehelseinstituttets figur og gjengitt med tillatelse fra Øivind Nilsen

Man har også lenge sett en bekymringsfull økning i ciprofloksacinresistente isolat både i Norge og internasjonalt, noe som førte til at ciprofloksacin ble forlatt som empirisk behandling i norske retningslinjer fra 2013 (11, 12). Også cefalosporinresistens er økende globalt, og sykdommen blir stadig vanskeligere å behandle (13).

Vår pasient presenterte seg med atypisk klinisk bilde. Sykdommen er økende, og det er viktig at både helsearbeidere og personer i risikogruppene er oppmerksomme på sykdommen, også ved atypiske symptomer.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hOKzcC
via IFTTT

GP surgeries will get 1500 more pharmacists after successful pilot

GP surgeries in England are due to get a further 1500 pharmacists working on their premises by 2020-21, after a successful pilot scheme.NHS England said that applications would open next month for...
recent?d=yIl2AUoC8zA recent?d=dnMXMwOfBR0 recent?i=tsYSo6vSgAY:q5BO3SgRFZo:V_sGLiP recent?d=qj6IDK7rITs recent?i=tsYSo6vSgAY:q5BO3SgRFZo:gIN9vFw recent?d=l6gmwiTKsz0 recent?d=7Q72WNTAKBA recent?i=tsYSo6vSgAY:q5BO3SgRFZo:F7zBnMy recent?i=tsYSo6vSgAY:q5BO3SgRFZo:-BTjWOF


from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2iCEvqF
via IFTTT

Editorial Board

Publication date: February 2017
Source:Biochimica et Biophysica Acta (BBA) - Proteins and Proteomics, Volume 1865, Issue 2





from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2ipDCP3
via IFTTT

En mann med feber og leddsmerter

Leddsmerter kan ha mange årsaker. Traumatiske, immunologiske og infeksiøse lidelser må vurderes. En god anamnese kan sette oss på rett spor tidlig.

En norsk mann i 60-årene ble innlagt i medisinsk avdeling på grunn av sterke smerter i høyre ankel. Smertene var ledsaget av intermitterende feber over 39 °C. Han var tidligere stort sett frisk, bortsett fra at han var innlagt med malaria i 2011. Pasienten brukte Albyl-E 75 mg 1 · 1 som fast medikasjon som primærprofylakse mot hjertesykdom. Han kom hjem til Norge fra et utenlandsopphold fem dager i forveien. Under reisen og to uker før innleggelsen hadde han merket forbigående nesetetthet og ubehag i svelg. Ved innleggelsen hadde han tiltagende smerter fra høyre ankel. Han hadde tråkket over og forstuet ankelen en måned i forveien, men det var ingen større traumer i historien. Han oppga også generelle smerter i skuldre, rygg og venstre hofte. Pasienten var ved ankomst til sykehuset høyfebril med temperatur 39 °C, normalt blodtrykk (119/65), og puls var 86, regelmessig. Det var normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. Han hadde diffus rubor både på medialsiden og lateralsiden av høyre ankel, samt varmeøkning og petekkialt utslett over ankelleddet (fig 1).

Blodprøver ved innkomst viste CRP 248 (9/l) med 19,4 nøytrofile granulocytter (1,7 – 8,2 · 10**9/l), trombocytter 186 (145 – 348 · 10**9/l), INR 1,3 (

Det ble rekvirert tilsyn fra ortoped i akuttmottak. Blodprøvesvar forelå da, og det ble funnet indikasjon for diagnostisk punksjon av ankelleddet. Det ble ikke funnet indikasjon for røntgenundersøkelse av ankelen. Det ble tappet 2 – 3 ml blakket leddvæske fra høyre ankel rundt midnatt innkomstdagen. På grunn av smerter fikk vi ikke tappet ut all leddvæske. Leddvæsken ble sendt til dyrking og mikroskopi, men ikke til celletelling.

/sites/http://ift.tt/2hOFm4k

Figur 1  Høyre ankel ved innkomst. Foto: Astrid Rykkje Heien

På dette tidspunktet valgte vi på empirisk grunnlag å dekke septisk artritt med kloksacillin og gentamicin intravenøst. Vi trodde initialt mest på reaktiv artritt, men en høy CRP-verdi og leukocytose med nøytrofili, i tillegg til høy feber, gjorde at vi i tillegg dekket med antibiotika.

Morgenen etter var pasienten fremdeles febril, og CRP-nivået hadde steget til 317. Omtrent samtidig kom det preliminært svar fra Mikrobiologisk avdeling om at mikroskopi av leddvæsken viste gramnegative kokker i par og rikelig med leukocytter. Mikrobene kunne ses intracellulært (fig 2).

/sites/http://ift.tt/2hOFMbc

Figur 2  Mikroskopifunn. Grampreparat som viser gramnegative diplokokker funnet ved punksjon av høyre ankel

Dette gjorde de klart hyppigste årsakene til septisk artritt – Staphylococcus aureus og Streptococcus species – mindre sannsynlig. Vi mistenkte nå ut fra mikroskopifunnet gonokokkinfeksjon og endret antibiotika til ceftriaxon 2 g intravenøst 1 · 1.

På bakgrunn av dette ble pasienten henvist poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer. Dette ble gjort første innleggelsesdag. Han var nå subfebril og hadde mindre smerter i ankelen.

Det ble tatt prøver fra urethra og tonsilleregionen med tanke på gonokokker og klamydia, i tillegg til serologi med tanke på syfilis, hiv og hepatittvirus. Anamnestisk kom det etter hvert frem at pasienten hadde hatt sex uten kondom i land utenfor Europa ved et par tilfeller det siste året.

Ankelen var hoven og rød, men med god bevegelighet to dager etter innleggelse. Vi punkterte ankelen på nytt, og det kom ut 1 ml blank væske. To dager etter gjentok vi punksjon av ankel og tappet 3 ml pussbefengt væske. I høyre kne ble pasienten på grunn av økende hevelse tappet for 5 ml strågul væske. På dette tidspunktet forelå også endelig mikrobiologisk svar med oppvekst av Neisseria gonorrhoeae, fra leddvæsken fra høyre ankel tappet ved innleggelsen, både på blodagar og sjokoladeagar. Mikroben var katalasepositiv og agglutinerte i serogruppe WI. Bekreftende identifikasjon av bakteriene ble gjort med både systemet Vitek II og massespekterbasert teknologi med systemet MaldiTof (bioMérieux). Mikroben var resistent for penicillin G, ampicillin og ciprofloxacin, men sensitiv for ceftriaxon, azitromycin og spectinomycin.

Vi vurderte fortløpende behovet for artroskopisk skylling. Imidlertid tilkom det biokjemisk og lokal bedring, så dette ble ikke gjort.

Etter ti dager med antibiotikabehandling hadde pasienten fremdeles feber og smerter. CRP-nivået var fortsatt forhøyet til 145. Vi valgte da å gi en prednisolonkur, initialt 40 mg 1 · 1 i fire dager, deretter gradvis nedtrapping over tre uker. To dager etter oppstart av prednisolon ble pasienten afebril, og CRP-nivået falt raskt. Syv dager etter dette kunne pasienten skrives ut med peroral azitromycin, og prednisolon i nedtrappende dosering. CRP-nivået var da 6. Han fikk belaste ankelen til smertegrensen og fikk instruks om øvelser av fysioterapeut.

Det ble ikke påvist gonokokker i sekret fra urethra og hals, og blodkulturer var negative. Chlamydia trachomatis DNA ble ikke påvist i urinprøve, og serologiske tester for syfilis (Treponema pallidum spesifikke antistoff) og hiv-antigen/antistoff var negative. Pasienten ble kontrollert ukentlig på poliklinikken. Hevelsen bedret seg gradvis, CRP-nivået forble normalt, og pasienten hadde mindre smerter. Prednisolon og antibiotika ble seponert etter henholdsvis 3 og 4,5 ukers behandling (18 dager intravenøst ceftriaxon, azitromycin · 3/uke i 2,5 uker).

Etter avsluttet behandling tilkom økende hydrops og smerter i høyre kne, ledsaget av CRP-stigning til 43. Han ble reinnlagt, og kneleddet ble tappet for 15 ml gulaktig væske. Denne ble analysert med celletelling (leukocytter 5,7 · 109/l), men var mikroskopi- og dyrkingsnegativ. Revmatolog satte inn 2 ml Lederspan (et kortikosteroidpreparat) da vi antok at han nå hadde en postinfeksiøs reaktiv artritt. CRP-nivået falt da til 1 ved kontroll én uke senere. Senere fikk han på ny lett CRP-stigning til 17, og han ble behandlet med diklofenak 50 mg 1 · 3 i én uke. Ved avsluttende kontroll var CRP-verdien

Diskusjon

Ved feber og monoartritt overveies i første omgang septisk artritt, reaktiv artritt eller krystallartritt. Med polyartralgi i tillegg vil også systemsykdom som adult Stills sykdom eller virusinfeksjon med leddaffinitet være aktuelt. Hvis symptomene har oppstått ved reise til et tropisk område, øker de differensialdiagnostiske mulighetene. Det er avgjørende å punktere leddet for leddvæskeanalyser og ta blodkulturer.

Gonokokkartritt er en kjent, men forholdsvis sjelden årsak til septisk artritt. I Norge påvises årlig 1 – 2 tilfeller med gonokokker i leddvæske (Øyvind Nilsen, MSIS, Folkehelseinstituttet, personlig meddelelse). Gonokokker forårsaker vanligvis uretritt og cervisitt, men fra litteraturen er det kjent at mellom 0,5 – 3 % av personer med mukosal gonokokkinfeksjon utvikler disseminert gonokokkinfeksjon (1 – 3). Flertallet av disseminerte gonokokkinfeksjoner, 42 – 85 %, vil presentere seg med artritt (2). I Norge har det de siste ti årene vært påvist 12 tilfeller av gonokokker i leddvæske, av totalt 3 682 tilfeller av gonokokkinfeksjon, tilsvarende 0,3 % (Øyvind Nilsen, personlig meddelelse).

Ved disseminert gonokokksykdom foreligger hovedsakelig purulent artritt eller et syndrom med tenosynovitt, dermatitt og polyartralgi, eventuelt en kombinasjon av dette (4, 5).

Denne pasienten hadde åpenbart septisk artritt, med purulent leddvæske og oppvekst av bakterier. I tillegg hadde han klinisk tenosynovitt, dermatitt og polyartralgi. Hovedsymptomene var sterke smerter i høyre ankel, ledsaget av høy feber og generelle smerter i kroppen. I tillegg fant vi ved undersøkelse erytem på høyre legg, petekkialt utslett på høyre fot og hydrops i høyre kne. Han hadde også generelle smerter i skuldre, rygg og venstre hofte.

Invasiv gonokokksykdom er assosiert med komplementmangel og systemisk lupus erythematosus (SLE). Pasienten hadde ikke hatt dette. Prøve på antinukleære antistoffer (ANA) var negativ, og komplementtest var normal.

Diagnostikk, resistens og behandlingslengde

Direkte mikroskopi av leddvæske har en høy forekomst av falskt negative funn ved septiske artritter, og sensitivitetstall fra under 50 % til 78 % er oppgitt (6, 7).

Metoden brukes likevel ved alvorlige infeksjoner der funn ved mikroskopi vil kunne ha konsekvens for valg av behandling. For vår pasient sikret metoden at det raskt ble skiftet behandling til korrekt antibiotika. Flere mikrobiologiske laboratorier i Norge kan nå også hurtig påvise gonokokker med nukleinsyreamplifiseringstester (PCR).

Isolatet var resistent for ampicillin og ciprofloksacin. Av antibiotika som isolatet var følsomt for, var kun ceftriaxon og azitromycin registrert i Norge, mens spectinomycin måtte bestilles med en leveringstid på cirka tre uker.

I litteraturen er det angitt at 7 – 10 dager samlet behandlingstid vanligvis er nok for gonokokkartritt (8). Vi valgte å gi betydelig lengre behandling på grunn av vedvarende smerter, febrilia og høye inflammasjonsmarkører. Vi valgte derfor intravenøs ceftriaxon initialt mens vi dekket med peroral azitromycin så lenge han fikk adjuvant steroidbehandling.

Adjuvant steroidbehandling ble valgt da vi oppfattet vedvarende febrilia til å være immunologisk utløst og hans hydrops i høyre kne til å være reaktiv artritt (8).

Kirurgisk behandling: Tapping versus skylling

Generelt anbefales artroskopisk skylling ved septisk artritt. Ved gonokokkartritt er det anbefalt enten skylling eller gjentatte punksjoner. Vi valgte gjentatte punksjoner (8). Det forelå svært beskjeden mengde leddvæske, slik at risikoen for leddskade syntes lav.

Årlig antas det å forekomme minst 78 millioner nye gonorétilfeller globalt (9). Funn av Neisseria gonorrhoeae er i Norge meldepliktig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Folkehelsesinstituttet har i de senere årene rapportert om stadig økende forekomst (10) (fig 3).

/sites/http://ift.tt/2hOLtG5

Figur 3  Oversikt over antall meldte gonorétilfeller, forekomst etter påvisningsmetode (10). Illustrasjonen er basert på Folkehelseinstituttets figur og gjengitt med tillatelse fra Øivind Nilsen

Man har også lenge sett en bekymringsfull økning i ciprofloksacinresistente isolat både i Norge og internasjonalt, noe som førte til at ciprofloksacin ble forlatt som empirisk behandling i norske retningslinjer fra 2013 (11, 12). Også cefalosporinresistens er økende globalt, og sykdommen blir stadig vanskeligere å behandle (13).

Vår pasient presenterte seg med atypisk klinisk bilde. Sykdommen er økende, og det er viktig at både helsearbeidere og personer i risikogruppene er oppmerksomme på sykdommen, også ved atypiske symptomer.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hOKzcC
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

En mann med feber og leddsmerter

Leddsmerter kan ha mange årsaker. Traumatiske, immunologiske og infeksiøse lidelser må vurderes. En god anamnese kan sette oss på rett spor tidlig.

En norsk mann i 60-årene ble innlagt i medisinsk avdeling på grunn av sterke smerter i høyre ankel. Smertene var ledsaget av intermitterende feber over 39 °C. Han var tidligere stort sett frisk, bortsett fra at han var innlagt med malaria i 2011. Pasienten brukte Albyl-E 75 mg 1 · 1 som fast medikasjon som primærprofylakse mot hjertesykdom. Han kom hjem til Norge fra et utenlandsopphold fem dager i forveien. Under reisen og to uker før innleggelsen hadde han merket forbigående nesetetthet og ubehag i svelg. Ved innleggelsen hadde han tiltagende smerter fra høyre ankel. Han hadde tråkket over og forstuet ankelen en måned i forveien, men det var ingen større traumer i historien. Han oppga også generelle smerter i skuldre, rygg og venstre hofte. Pasienten var ved ankomst til sykehuset høyfebril med temperatur 39 °C, normalt blodtrykk (119/65), og puls var 86, regelmessig. Det var normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. Han hadde diffus rubor både på medialsiden og lateralsiden av høyre ankel, samt varmeøkning og petekkialt utslett over ankelleddet (fig 1).

Blodprøver ved innkomst viste CRP 248 (9/l) med 19,4 nøytrofile granulocytter (1,7 – 8,2 · 10**9/l), trombocytter 186 (145 – 348 · 10**9/l), INR 1,3 (

Det ble rekvirert tilsyn fra ortoped i akuttmottak. Blodprøvesvar forelå da, og det ble funnet indikasjon for diagnostisk punksjon av ankelleddet. Det ble ikke funnet indikasjon for røntgenundersøkelse av ankelen. Det ble tappet 2 – 3 ml blakket leddvæske fra høyre ankel rundt midnatt innkomstdagen. På grunn av smerter fikk vi ikke tappet ut all leddvæske. Leddvæsken ble sendt til dyrking og mikroskopi, men ikke til celletelling.

/sites/http://ift.tt/2hOFm4k

Figur 1  Høyre ankel ved innkomst. Foto: Astrid Rykkje Heien

På dette tidspunktet valgte vi på empirisk grunnlag å dekke septisk artritt med kloksacillin og gentamicin intravenøst. Vi trodde initialt mest på reaktiv artritt, men en høy CRP-verdi og leukocytose med nøytrofili, i tillegg til høy feber, gjorde at vi i tillegg dekket med antibiotika.

Morgenen etter var pasienten fremdeles febril, og CRP-nivået hadde steget til 317. Omtrent samtidig kom det preliminært svar fra Mikrobiologisk avdeling om at mikroskopi av leddvæsken viste gramnegative kokker i par og rikelig med leukocytter. Mikrobene kunne ses intracellulært (fig 2).

/sites/http://ift.tt/2hOFMbc

Figur 2  Mikroskopifunn. Grampreparat som viser gramnegative diplokokker funnet ved punksjon av høyre ankel

Dette gjorde de klart hyppigste årsakene til septisk artritt – Staphylococcus aureus og Streptococcus species – mindre sannsynlig. Vi mistenkte nå ut fra mikroskopifunnet gonokokkinfeksjon og endret antibiotika til ceftriaxon 2 g intravenøst 1 · 1.

På bakgrunn av dette ble pasienten henvist poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer. Dette ble gjort første innleggelsesdag. Han var nå subfebril og hadde mindre smerter i ankelen.

Det ble tatt prøver fra urethra og tonsilleregionen med tanke på gonokokker og klamydia, i tillegg til serologi med tanke på syfilis, hiv og hepatittvirus. Anamnestisk kom det etter hvert frem at pasienten hadde hatt sex uten kondom i land utenfor Europa ved et par tilfeller det siste året.

Ankelen var hoven og rød, men med god bevegelighet to dager etter innleggelse. Vi punkterte ankelen på nytt, og det kom ut 1 ml blank væske. To dager etter gjentok vi punksjon av ankel og tappet 3 ml pussbefengt væske. I høyre kne ble pasienten på grunn av økende hevelse tappet for 5 ml strågul væske. På dette tidspunktet forelå også endelig mikrobiologisk svar med oppvekst av Neisseria gonorrhoeae, fra leddvæsken fra høyre ankel tappet ved innleggelsen, både på blodagar og sjokoladeagar. Mikroben var katalasepositiv og agglutinerte i serogruppe WI. Bekreftende identifikasjon av bakteriene ble gjort med både systemet Vitek II og massespekterbasert teknologi med systemet MaldiTof (bioMérieux). Mikroben var resistent for penicillin G, ampicillin og ciprofloxacin, men sensitiv for ceftriaxon, azitromycin og spectinomycin.

Vi vurderte fortløpende behovet for artroskopisk skylling. Imidlertid tilkom det biokjemisk og lokal bedring, så dette ble ikke gjort.

Etter ti dager med antibiotikabehandling hadde pasienten fremdeles feber og smerter. CRP-nivået var fortsatt forhøyet til 145. Vi valgte da å gi en prednisolonkur, initialt 40 mg 1 · 1 i fire dager, deretter gradvis nedtrapping over tre uker. To dager etter oppstart av prednisolon ble pasienten afebril, og CRP-nivået falt raskt. Syv dager etter dette kunne pasienten skrives ut med peroral azitromycin, og prednisolon i nedtrappende dosering. CRP-nivået var da 6. Han fikk belaste ankelen til smertegrensen og fikk instruks om øvelser av fysioterapeut.

Det ble ikke påvist gonokokker i sekret fra urethra og hals, og blodkulturer var negative. Chlamydia trachomatis DNA ble ikke påvist i urinprøve, og serologiske tester for syfilis (Treponema pallidum spesifikke antistoff) og hiv-antigen/antistoff var negative. Pasienten ble kontrollert ukentlig på poliklinikken. Hevelsen bedret seg gradvis, CRP-nivået forble normalt, og pasienten hadde mindre smerter. Prednisolon og antibiotika ble seponert etter henholdsvis 3 og 4,5 ukers behandling (18 dager intravenøst ceftriaxon, azitromycin · 3/uke i 2,5 uker).

Etter avsluttet behandling tilkom økende hydrops og smerter i høyre kne, ledsaget av CRP-stigning til 43. Han ble reinnlagt, og kneleddet ble tappet for 15 ml gulaktig væske. Denne ble analysert med celletelling (leukocytter 5,7 · 109/l), men var mikroskopi- og dyrkingsnegativ. Revmatolog satte inn 2 ml Lederspan (et kortikosteroidpreparat) da vi antok at han nå hadde en postinfeksiøs reaktiv artritt. CRP-nivået falt da til 1 ved kontroll én uke senere. Senere fikk han på ny lett CRP-stigning til 17, og han ble behandlet med diklofenak 50 mg 1 · 3 i én uke. Ved avsluttende kontroll var CRP-verdien

Diskusjon

Ved feber og monoartritt overveies i første omgang septisk artritt, reaktiv artritt eller krystallartritt. Med polyartralgi i tillegg vil også systemsykdom som adult Stills sykdom eller virusinfeksjon med leddaffinitet være aktuelt. Hvis symptomene har oppstått ved reise til et tropisk område, øker de differensialdiagnostiske mulighetene. Det er avgjørende å punktere leddet for leddvæskeanalyser og ta blodkulturer.

Gonokokkartritt er en kjent, men forholdsvis sjelden årsak til septisk artritt. I Norge påvises årlig 1 – 2 tilfeller med gonokokker i leddvæske (Øyvind Nilsen, MSIS, Folkehelseinstituttet, personlig meddelelse). Gonokokker forårsaker vanligvis uretritt og cervisitt, men fra litteraturen er det kjent at mellom 0,5 – 3 % av personer med mukosal gonokokkinfeksjon utvikler disseminert gonokokkinfeksjon (1 – 3). Flertallet av disseminerte gonokokkinfeksjoner, 42 – 85 %, vil presentere seg med artritt (2). I Norge har det de siste ti årene vært påvist 12 tilfeller av gonokokker i leddvæske, av totalt 3 682 tilfeller av gonokokkinfeksjon, tilsvarende 0,3 % (Øyvind Nilsen, personlig meddelelse).

Ved disseminert gonokokksykdom foreligger hovedsakelig purulent artritt eller et syndrom med tenosynovitt, dermatitt og polyartralgi, eventuelt en kombinasjon av dette (4, 5).

Denne pasienten hadde åpenbart septisk artritt, med purulent leddvæske og oppvekst av bakterier. I tillegg hadde han klinisk tenosynovitt, dermatitt og polyartralgi. Hovedsymptomene var sterke smerter i høyre ankel, ledsaget av høy feber og generelle smerter i kroppen. I tillegg fant vi ved undersøkelse erytem på høyre legg, petekkialt utslett på høyre fot og hydrops i høyre kne. Han hadde også generelle smerter i skuldre, rygg og venstre hofte.

Invasiv gonokokksykdom er assosiert med komplementmangel og systemisk lupus erythematosus (SLE). Pasienten hadde ikke hatt dette. Prøve på antinukleære antistoffer (ANA) var negativ, og komplementtest var normal.

Diagnostikk, resistens og behandlingslengde

Direkte mikroskopi av leddvæske har en høy forekomst av falskt negative funn ved septiske artritter, og sensitivitetstall fra under 50 % til 78 % er oppgitt (6, 7).

Metoden brukes likevel ved alvorlige infeksjoner der funn ved mikroskopi vil kunne ha konsekvens for valg av behandling. For vår pasient sikret metoden at det raskt ble skiftet behandling til korrekt antibiotika. Flere mikrobiologiske laboratorier i Norge kan nå også hurtig påvise gonokokker med nukleinsyreamplifiseringstester (PCR).

Isolatet var resistent for ampicillin og ciprofloksacin. Av antibiotika som isolatet var følsomt for, var kun ceftriaxon og azitromycin registrert i Norge, mens spectinomycin måtte bestilles med en leveringstid på cirka tre uker.

I litteraturen er det angitt at 7 – 10 dager samlet behandlingstid vanligvis er nok for gonokokkartritt (8). Vi valgte å gi betydelig lengre behandling på grunn av vedvarende smerter, febrilia og høye inflammasjonsmarkører. Vi valgte derfor intravenøs ceftriaxon initialt mens vi dekket med peroral azitromycin så lenge han fikk adjuvant steroidbehandling.

Adjuvant steroidbehandling ble valgt da vi oppfattet vedvarende febrilia til å være immunologisk utløst og hans hydrops i høyre kne til å være reaktiv artritt (8).

Kirurgisk behandling: Tapping versus skylling

Generelt anbefales artroskopisk skylling ved septisk artritt. Ved gonokokkartritt er det anbefalt enten skylling eller gjentatte punksjoner. Vi valgte gjentatte punksjoner (8). Det forelå svært beskjeden mengde leddvæske, slik at risikoen for leddskade syntes lav.

Årlig antas det å forekomme minst 78 millioner nye gonorétilfeller globalt (9). Funn av Neisseria gonorrhoeae er i Norge meldepliktig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Folkehelsesinstituttet har i de senere årene rapportert om stadig økende forekomst (10) (fig 3).

/sites/http://ift.tt/2hOLtG5

Figur 3  Oversikt over antall meldte gonorétilfeller, forekomst etter påvisningsmetode (10). Illustrasjonen er basert på Folkehelseinstituttets figur og gjengitt med tillatelse fra Øivind Nilsen

Man har også lenge sett en bekymringsfull økning i ciprofloksacinresistente isolat både i Norge og internasjonalt, noe som førte til at ciprofloksacin ble forlatt som empirisk behandling i norske retningslinjer fra 2013 (11, 12). Også cefalosporinresistens er økende globalt, og sykdommen blir stadig vanskeligere å behandle (13).

Vår pasient presenterte seg med atypisk klinisk bilde. Sykdommen er økende, og det er viktig at både helsearbeidere og personer i risikogruppene er oppmerksomme på sykdommen, også ved atypiske symptomer.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hOKzcC
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

Emerging cardiac non-coding landscape: The importance of meta-analysis

Publication date: Available online 27 December 2016
Source:Biochimie
Author(s): K. Shanmugha Rajan, Subbiah Ramasamy, J.N. George-William, Jeyaprakash Rajendhran
The invention of transcriptome-wide deep sequencing technology has fundamentally changed our understanding of the complex networks that mediate cardiac functions. Since its inception, researchers have uncovered various novel pathways and transcripts that could be one day used for therapeutics and diagnostics. The characterization of various non-protein coding RNAs (ncRNAs) has aided the study of cardiac manifestation in more detail. Although numerous studies have unearthed the importance of miRNA and lncRNA, the existence and importance of other ncRNAs have been neglected due to their unusual behaviors and outdated ideologies. Recent studies focused on these neglected molecules have proven that these molecules are functional and of great potential. This review brings into focus some of those ncRNAs that were once thought to be futile and not expressed in the heart with an emphasis on the use of meta-data.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hvkItl
via IFTTT

Control of adipoαenesis by oxylipins, GPCRs and PPARs

Publication date: Available online 27 December 2016
Source:Biochimie
Author(s): Valentin Barquissau, Rayane A. Ghandour, Gérard Ailhaud, Martin Klingenspor, Dominique Langin, Ez-Zoubir Amri, Didier F. Pisani
Oxylipins are bioactive metabolites derived from the oxygenation of ω3 and ω6 polyunsaturated fatty acids, triggered essentially by cyclooxygenase and lipoxygenase activities. Oxylipins are involved in the development and function of adipose tissue and their productions are strictly related to diet quality and quantity. Oxylipins signal via cell surface membrane (G Protein-coupled receptors) and nuclear receptors (peroxisome proliferator-activated receptors), two pathways playing a pivotal role in adipocyte biology. In this review, we made an attempt to cover the available knowledge about synthesis and molecular function of oxylipins known to modulate adipogenesis, adipocyte function and phenotype conversion, with a focus on their interaction with peroxisome proliferator-activated nuclear receptor family.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hMgN7s
via IFTTT

Defense peptide repertoire of Stellaria media predicted by high throughput next generation sequencing

Publication date: Available online 28 December 2016
Source:Biochimie
Author(s): Anna A. Slavokhotova, Andrey A. Shelenkov, Tatyana V. Korostyleva, Eugene A. Rogozhin, Nataliya V. Melnikova, Anna V. Kudryavtseva, Tatyana I. Odintsova
Being perfectly adapted to diverse environments, chickweed (Stellaria media (L.) Vill), a ubiquitous garden weed, grows widely in Europe and North America. As opposed to the model plants, many weeds, and S. media in particular, have been poorly studied, although they are likely to contain promising components of immunity and novel resistance genes. In this study, for the first time RNA-seq analysis of healthy and infected with Fusarium oxysporum chickweed seedlings, as well as de novo transcriptome assembly and annotation, are presented. Note, this research is focused on antimicrobial peptides (AMPs), the major components of plant immune system. Using custom software developed earlier, 145 unique putative AMPs (pAMPs) including defensins, thionins, hevein-like peptides, snakins, alpha-hairpinins, LTPs, and cysteine-rich peptides with novel cysteine motifs were predicted. Furthermore, changes in AMP expression profile in response to fungal infection were traced. In addition, the comparison of chickweed AMP repertoire with those of other Caryophyllaceae plants whose transcriptomes are presently available is made. As a result, alpha-hairpinins and hevein-like peptides which display characteristic modular structure appear to be specific AMPs distinguishing S. media from Dianthus caryophyllus, Silene vulgaris, and Silene latifolia. Finally, revealing several AMPs with proven antimicrobial activity gives opportunity to conclude that the presented method of AMP repertoire analysis reveals highly active AMPs playing vital role in plant immunity.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hvuFqL
via IFTTT

Crystal structure of a phospholipase A2 from Bothrops asper venom: insights into a new putative “myotoxic cluster”

Publication date: Available online 27 December 2016
Source:Biochimie
Author(s): Guilherme H.M. Salvador, Juliana I. dos Santos, Bruno Lomonte, Marcos R.M. Fontes
Snake venoms from the Viperidae and Elapidae families often have several phospholipases A2 (PLA2s), which may display different functions despite having a similar structural scaffold. These proteins are considered an important target for the development of drugs against local myotoxic damage because they are not efficiently neutralized by conventional serum therapy. PLA2s from these venoms are generally divided into two classes: (i) catalytic PLA2s (or Asp49-PLA2s) and (ii) non-catalytic PLA2-like toxins (or Lys49-PLA2s). In many Viperidae venoms, a subset of the basic Asp49-PLA2s displays some functional and structural characteristics of PLA2-like proteins and group within the same phylogenetic clade, but their myotoxic mechanism is still largely unknown. In the present study, we have crystallized and solved the structure of myotoxin I (MT-I), a basic myotoxic Asp49-PLA2 isolated from Bothrops asper venom. The structure presents a dimeric conformation that is compatible with that of previous dimers found for basic myotoxic Asp49-PLA2s and Lys49-PLA2s and has been confirmed by other biophysical and bioinformatics techniques. This arrangement suggests a possible cooperative action between both monomers to exert myotoxicity via two different sites forming a putative membrane-docking site (MDoS) and a putative membrane disruption site (MDiS). This mechanism would resemble that proposed for Lys49-PLA2s, but the sites involved appear to be situated in a different region. Thus, as both sites are close to one another, they form a “myotoxic cluster”, which is also found in two other basic myotoxic Asp49-PLA2s from Viperidae venoms. Such arrangement may represent a novel structural strategy for the mechanism of muscle damage exerted by the group of basic, Asp49-PLA2s found in viperid snake venoms.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hMp4rS
via IFTTT

A Novel Motif for S-adenosyl-L-methionine Binding by the Ribosomal RNA Methyltransferase TlyA from Mycobacterium tuberculosis [RNA]

Capreomycin is a potent ribosome-targeting antibiotic that is an essential component of current antituberculosis treatments, particularly in the case of multi-drug resistant Mycobacterium tuberculosis (Mtb). Optimal capreomycin binding and Mtb ribosome inhibition requires ribosomal RNA (rRNA) methylation in both ribosome subunits by TlyA (Rv1694), an enzyme with dual 2'-O-methytransferase and putative hemolytic activities. Despite TlyA's important role in capreomycin sensitivity and identification of inactivating mutations in the corresponding Mtb gene tylA which cause resistance to capreomycin, our current structural and mechanistic understanding of TlyA action remains limited. Here, we present structural and functional analyses of Mtb TlyA interaction with its obligatory cosubstrate for methyltransferase activity, S-adenosyl-L-methionine (SAM). Despite adopting a complete Class I methyltransferase fold containing conserved SAM-binding and catalytic motifs, the isolated TlyA carboxyterminal domain (CTD) exhibits no detectable affinity for SAM. Further analyses identify a tetrapeptide motif (RxWV) in the TlyA interdomain linker as indispensable for cosubstrate binding. Our results also suggest that structural plasticity of the RxWV motif could contribute to TlyA domain interactions as well as specific recognition of its two structurally distinct rRNA targets. Our findings thus reveal a novel motif requirement for SAM binding by TlyA and set the stage for future mechanistic studies of TlyA substrate recognition and modification which underpin Mtb sensitivity to capreomycin.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hvogMh
via IFTTT

Force spectroscopy of the Plasmodium falciparum vaccine candidate circumsporozoite protein suggests a mechanically pliable repeat region [Molecular Bases of Disease]

The most effective vaccine candidate of malaria is based on the Plasmodium falciparum circumsporozoite protein (CSP), a major surface protein implicated in the structural strength, motility and immune evasion properties of the infective sporozoites. It is suspected that reversible conformational changes of CSP are required for infection of the mammalian host, but CSP′s detailed structure and dynamic properties remain incompletely understood, limiting our understanding of its function in the infection. Here, we report the structural and mechanical properties of the CSP studied using single-molecule force spectroscopy on several constructs, one including CSP′s central region rich in NANP amino acid repeats (CSPrep) and a second consisting of a near full-length sequence without the signal and anchor hydrophobic domains (CSPΔHP). Our results show that the CSPrep is heterogeneous, with 40% molecules requiring virtually no mechanical force to unfold (<10 pN), suggesting these molecules are mechanically compliant and perhaps act as entropic springs, while the remaining 60% are partially structured with low mechanical resistance (~70 pN). CSPΔHP having multiple force peaks suggests specifically folded domains, with two major populations possibly indicating the open and collapsed forms. Our findings suggest that the overall low mechanical resistance of the repeat region, exposed on the outer surface of the sporozoites, combined with flexible full-length conformations of CSP, may provide the sporozoites not only with immune evasion properties, but also with lubricating capacity required during its navigation through the mosquito and vertebrate host tissues. We anticipate these findings would further assist in the design and development of future malarial vaccines.

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hMbqoV
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

qSOFA should replace SIRS as the screening tool for sepsis

No description available

from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2i5UNre
via IFTTT

En mann med feber og leddsmerter

Leddsmerter kan ha mange årsaker. Traumatiske, immunologiske og infeksiøse lidelser må vurderes. En god anamnese kan sette oss på rett spor tidlig.

En norsk mann i 60-årene ble innlagt i medisinsk avdeling på grunn av sterke smerter i høyre ankel. Smertene var ledsaget av intermitterende feber over 39 °C. Han var tidligere stort sett frisk, bortsett fra at han var innlagt med malaria i 2011. Pasienten brukte Albyl-E 75 mg 1 · 1 som fast medikasjon som primærprofylakse mot hjertesykdom. Han kom hjem til Norge fra et utenlandsopphold fem dager i forveien. Under reisen og to uker før innleggelsen hadde han merket forbigående nesetetthet og ubehag i svelg. Ved innleggelsen hadde han tiltagende smerter fra høyre ankel. Han hadde tråkket over og forstuet ankelen en måned i forveien, men det var ingen større traumer i historien. Han oppga også generelle smerter i skuldre, rygg og venstre hofte. Pasienten var ved ankomst til sykehuset høyfebril med temperatur 39 °C, normalt blodtrykk (119/65), og puls var 86, regelmessig. Det var normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. Han hadde diffus rubor både på medialsiden og lateralsiden av høyre ankel, samt varmeøkning og petekkialt utslett over ankelleddet (fig 1).

Blodprøver ved innkomst viste CRP 248 (9/l) med 19,4 nøytrofile granulocytter (1,7 – 8,2 · 10**9/l), trombocytter 186 (145 – 348 · 10**9/l), INR 1,3 (

Det ble rekvirert tilsyn fra ortoped i akuttmottak. Blodprøvesvar forelå da, og det ble funnet indikasjon for diagnostisk punksjon av ankelleddet. Det ble ikke funnet indikasjon for røntgenundersøkelse av ankelen. Det ble tappet 2 – 3 ml blakket leddvæske fra høyre ankel rundt midnatt innkomstdagen. På grunn av smerter fikk vi ikke tappet ut all leddvæske. Leddvæsken ble sendt til dyrking og mikroskopi, men ikke til celletelling.

/sites/http://ift.tt/2hOFm4k

Figur 1  Høyre ankel ved innkomst. Foto: Astrid Rykkje Heien

På dette tidspunktet valgte vi på empirisk grunnlag å dekke septisk artritt med kloksacillin og gentamicin intravenøst. Vi trodde initialt mest på reaktiv artritt, men en høy CRP-verdi og leukocytose med nøytrofili, i tillegg til høy feber, gjorde at vi i tillegg dekket med antibiotika.

Morgenen etter var pasienten fremdeles febril, og CRP-nivået hadde steget til 317. Omtrent samtidig kom det preliminært svar fra Mikrobiologisk avdeling om at mikroskopi av leddvæsken viste gramnegative kokker i par og rikelig med leukocytter. Mikrobene kunne ses intracellulært (fig 2).

/sites/http://ift.tt/2hOFMbc

Figur 2  Mikroskopifunn. Grampreparat som viser gramnegative diplokokker funnet ved punksjon av høyre ankel

Dette gjorde de klart hyppigste årsakene til septisk artritt – Staphylococcus aureus og Streptococcus species – mindre sannsynlig. Vi mistenkte nå ut fra mikroskopifunnet gonokokkinfeksjon og endret antibiotika til ceftriaxon 2 g intravenøst 1 · 1.

På bakgrunn av dette ble pasienten henvist poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer. Dette ble gjort første innleggelsesdag. Han var nå subfebril og hadde mindre smerter i ankelen.

Det ble tatt prøver fra urethra og tonsilleregionen med tanke på gonokokker og klamydia, i tillegg til serologi med tanke på syfilis, hiv og hepatittvirus. Anamnestisk kom det etter hvert frem at pasienten hadde hatt sex uten kondom i land utenfor Europa ved et par tilfeller det siste året.

Ankelen var hoven og rød, men med god bevegelighet to dager etter innleggelse. Vi punkterte ankelen på nytt, og det kom ut 1 ml blank væske. To dager etter gjentok vi punksjon av ankel og tappet 3 ml pussbefengt væske. I høyre kne ble pasienten på grunn av økende hevelse tappet for 5 ml strågul væske. På dette tidspunktet forelå også endelig mikrobiologisk svar med oppvekst av Neisseria gonorrhoeae, fra leddvæsken fra høyre ankel tappet ved innleggelsen, både på blodagar og sjokoladeagar. Mikroben var katalasepositiv og agglutinerte i serogruppe WI. Bekreftende identifikasjon av bakteriene ble gjort med både systemet Vitek II og massespekterbasert teknologi med systemet MaldiTof (bioMérieux). Mikroben var resistent for penicillin G, ampicillin og ciprofloxacin, men sensitiv for ceftriaxon, azitromycin og spectinomycin.

Vi vurderte fortløpende behovet for artroskopisk skylling. Imidlertid tilkom det biokjemisk og lokal bedring, så dette ble ikke gjort.

Etter ti dager med antibiotikabehandling hadde pasienten fremdeles feber og smerter. CRP-nivået var fortsatt forhøyet til 145. Vi valgte da å gi en prednisolonkur, initialt 40 mg 1 · 1 i fire dager, deretter gradvis nedtrapping over tre uker. To dager etter oppstart av prednisolon ble pasienten afebril, og CRP-nivået falt raskt. Syv dager etter dette kunne pasienten skrives ut med peroral azitromycin, og prednisolon i nedtrappende dosering. CRP-nivået var da 6. Han fikk belaste ankelen til smertegrensen og fikk instruks om øvelser av fysioterapeut.

Det ble ikke påvist gonokokker i sekret fra urethra og hals, og blodkulturer var negative. Chlamydia trachomatis DNA ble ikke påvist i urinprøve, og serologiske tester for syfilis (Treponema pallidum spesifikke antistoff) og hiv-antigen/antistoff var negative. Pasienten ble kontrollert ukentlig på poliklinikken. Hevelsen bedret seg gradvis, CRP-nivået forble normalt, og pasienten hadde mindre smerter. Prednisolon og antibiotika ble seponert etter henholdsvis 3 og 4,5 ukers behandling (18 dager intravenøst ceftriaxon, azitromycin · 3/uke i 2,5 uker).

Etter avsluttet behandling tilkom økende hydrops og smerter i høyre kne, ledsaget av CRP-stigning til 43. Han ble reinnlagt, og kneleddet ble tappet for 15 ml gulaktig væske. Denne ble analysert med celletelling (leukocytter 5,7 · 109/l), men var mikroskopi- og dyrkingsnegativ. Revmatolog satte inn 2 ml Lederspan (et kortikosteroidpreparat) da vi antok at han nå hadde en postinfeksiøs reaktiv artritt. CRP-nivået falt da til 1 ved kontroll én uke senere. Senere fikk han på ny lett CRP-stigning til 17, og han ble behandlet med diklofenak 50 mg 1 · 3 i én uke. Ved avsluttende kontroll var CRP-verdien

Diskusjon

Ved feber og monoartritt overveies i første omgang septisk artritt, reaktiv artritt eller krystallartritt. Med polyartralgi i tillegg vil også systemsykdom som adult Stills sykdom eller virusinfeksjon med leddaffinitet være aktuelt. Hvis symptomene har oppstått ved reise til et tropisk område, øker de differensialdiagnostiske mulighetene. Det er avgjørende å punktere leddet for leddvæskeanalyser og ta blodkulturer.

Gonokokkartritt er en kjent, men forholdsvis sjelden årsak til septisk artritt. I Norge påvises årlig 1 – 2 tilfeller med gonokokker i leddvæske (Øyvind Nilsen, MSIS, Folkehelseinstituttet, personlig meddelelse). Gonokokker forårsaker vanligvis uretritt og cervisitt, men fra litteraturen er det kjent at mellom 0,5 – 3 % av personer med mukosal gonokokkinfeksjon utvikler disseminert gonokokkinfeksjon (1 – 3). Flertallet av disseminerte gonokokkinfeksjoner, 42 – 85 %, vil presentere seg med artritt (2). I Norge har det de siste ti årene vært påvist 12 tilfeller av gonokokker i leddvæske, av totalt 3 682 tilfeller av gonokokkinfeksjon, tilsvarende 0,3 % (Øyvind Nilsen, personlig meddelelse).

Ved disseminert gonokokksykdom foreligger hovedsakelig purulent artritt eller et syndrom med tenosynovitt, dermatitt og polyartralgi, eventuelt en kombinasjon av dette (4, 5).

Denne pasienten hadde åpenbart septisk artritt, med purulent leddvæske og oppvekst av bakterier. I tillegg hadde han klinisk tenosynovitt, dermatitt og polyartralgi. Hovedsymptomene var sterke smerter i høyre ankel, ledsaget av høy feber og generelle smerter i kroppen. I tillegg fant vi ved undersøkelse erytem på høyre legg, petekkialt utslett på høyre fot og hydrops i høyre kne. Han hadde også generelle smerter i skuldre, rygg og venstre hofte.

Invasiv gonokokksykdom er assosiert med komplementmangel og systemisk lupus erythematosus (SLE). Pasienten hadde ikke hatt dette. Prøve på antinukleære antistoffer (ANA) var negativ, og komplementtest var normal.

Diagnostikk, resistens og behandlingslengde

Direkte mikroskopi av leddvæske har en høy forekomst av falskt negative funn ved septiske artritter, og sensitivitetstall fra under 50 % til 78 % er oppgitt (6, 7).

Metoden brukes likevel ved alvorlige infeksjoner der funn ved mikroskopi vil kunne ha konsekvens for valg av behandling. For vår pasient sikret metoden at det raskt ble skiftet behandling til korrekt antibiotika. Flere mikrobiologiske laboratorier i Norge kan nå også hurtig påvise gonokokker med nukleinsyreamplifiseringstester (PCR).

Isolatet var resistent for ampicillin og ciprofloksacin. Av antibiotika som isolatet var følsomt for, var kun ceftriaxon og azitromycin registrert i Norge, mens spectinomycin måtte bestilles med en leveringstid på cirka tre uker.

I litteraturen er det angitt at 7 – 10 dager samlet behandlingstid vanligvis er nok for gonokokkartritt (8). Vi valgte å gi betydelig lengre behandling på grunn av vedvarende smerter, febrilia og høye inflammasjonsmarkører. Vi valgte derfor intravenøs ceftriaxon initialt mens vi dekket med peroral azitromycin så lenge han fikk adjuvant steroidbehandling.

Adjuvant steroidbehandling ble valgt da vi oppfattet vedvarende febrilia til å være immunologisk utløst og hans hydrops i høyre kne til å være reaktiv artritt (8).

Kirurgisk behandling: Tapping versus skylling

Generelt anbefales artroskopisk skylling ved septisk artritt. Ved gonokokkartritt er det anbefalt enten skylling eller gjentatte punksjoner. Vi valgte gjentatte punksjoner (8). Det forelå svært beskjeden mengde leddvæske, slik at risikoen for leddskade syntes lav.

Årlig antas det å forekomme minst 78 millioner nye gonorétilfeller globalt (9). Funn av Neisseria gonorrhoeae er i Norge meldepliktig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Folkehelsesinstituttet har i de senere årene rapportert om stadig økende forekomst (10) (fig 3).

/sites/http://ift.tt/2hOLtG5

Figur 3  Oversikt over antall meldte gonorétilfeller, forekomst etter påvisningsmetode (10). Illustrasjonen er basert på Folkehelseinstituttets figur og gjengitt med tillatelse fra Øivind Nilsen

Man har også lenge sett en bekymringsfull økning i ciprofloksacinresistente isolat både i Norge og internasjonalt, noe som førte til at ciprofloksacin ble forlatt som empirisk behandling i norske retningslinjer fra 2013 (11, 12). Også cefalosporinresistens er økende globalt, og sykdommen blir stadig vanskeligere å behandle (13).

Vår pasient presenterte seg med atypisk klinisk bilde. Sykdommen er økende, og det er viktig at både helsearbeidere og personer i risikogruppene er oppmerksomme på sykdommen, også ved atypiske symptomer.



from #AlexandrosSfakianakis via Alexandros G.Sfakianakis on Inoreader http://ift.tt/2hOKzcC
via IFTTT